Psykisk helse er noe vi alle har

Psykisk helse handler om hvordan vi tenker, føler, fungerer og møter livets utfordringer. Alle mennesker har en psykisk helse, uavhengig av om de lever med en diagnostisert psykisk lidelse eller ikke. God psykisk helse handler ikke om et konstant fravær av vanskelige følelser, men om evnen til å regulere dem, bygge trygge relasjoner og finne mening også i krevende perioder av livet.

Da jeg begynte å arbeide med mennesker som strevde med rus, traumer og psykiske plager, trodde jeg som mange andre hjelpere at psykisk helse først og fremst handlet om diagnoser. Vi snakket om angst, depresjon, PTSD, bipolar lidelse, ADHD og schizofreni. Det var ofte diagnosen som fikk mest oppmerksomhet.

Etter hvert oppdaget jeg at noe vesentlig manglet. Jeg møtte mennesker som aldri hadde fått en formell diagnose, men som levde med en konstant, lammende følelse av uro, ensomhet eller håpløshet. Samtidig møtte jeg mennesker med alvorlige psykiske lidelser som levde meningsfulle liv, hadde gode relasjoner og opplevde høy livskvalitet.

Det fikk meg til å stille et spørsmål som fortsatt preger hvordan jeg arbeider i dag:

Har vi blitt flinkere til å beskrive psykisk sykdom enn til å forstå psykisk helse?

Jeg tror svaret ofte er ja.

Mer enn fravær av psykiske lidelser

Når vi snakker om fysisk helse, tenker de fleste av oss ikke automatisk på sykdom. Vi vet at den fysiske formen varierer; noen dager kjenner vi oss sterke, andre dager er vi slitne, og kroppen trenger hvile. Psykisk helse fungerer på nøyaktig samme måte. Den følger oss gjennom hele livet og påvirkes kontinuerlig av erfaringene, relasjonene, kroppen vår og hvordan vi lever.

Det er avgjørende å skille mellom psykisk helse og psykisk sykdom. Hvis vi bare snakker om mental helse når noe er galt, mister vi den viktige samtalen om hvordan god psykisk helse faktisk bygges opp.

En av de største misforståelsene jeg møter, er at god psykisk helse betyr å være glad, positiv og motivert mesteparten av tiden. Det er et urealistisk ideal. Livet består av hele følelsesspekteret – sorg, frykt, sinne og skuffelse har alle en viktig biologisk funksjon på lik linje med glede og takknemlighet.

Psykisk helse handler mer om fleksibilitet enn perfeksjon. Det handler om å kunne kjenne igjen egne tanker og følelser uten at de tar over styringen i livet vårt.

Samspillet som former oss

Gjennom forskning og mange år i klinisk arbeid har jeg blitt stadig mer overbevist om at psykisk helse utvikles gjennom et komplekst samspill mellom mange faktorer:

• Biologiske forutsetninger og genetikk
• Oppvekst, tilknytning og nære relasjoner
• Hverdagsrutiner som søvn, fysisk aktivitet og sunt kosthold
• Arbeid, økonomi og opplevelsen av mening
• Traumer, langvarig stress og belastende livserfaringer
• Den individuelle evnen til følelsesregulering

Ingen av disse faktorene kan alene forklare hvorfor et menneske har det som det har det, men sammen hjelper de oss å forstå hvorfor vi reagerer så forskjellig på de samme livshendelsene.

Det er også grunnen til at jeg sjelden leter etter én enkel forklaring når et menneske søker hjelp. Dette helhetlige samspillet er selve fundamentet i alt arbeid med livsmestring, helsefremming og forebygging.

En historie fra terapirommet

En sammensatt klinisk erfaring illustrerer dette godt.

En kvinne i slutten av 30-årene oppsøkte behandling fordi hun kjente på en konstant indre uro, alvorlige søvnproblemer og en følelse av aldri å være god nok. Hun fungerte utmerket på jobb og ble beskrevet av andre som svært ressurssterk, men innvendig opplevde hun at hun hele tiden måtte prestere for å ha verdi.

Etter hvert som vi ble bedre kjent, ble det tydelig at hun gjennom oppveksten hadde lært å sette egne behov fullstendig til side for å skape ro rundt seg. Hun hadde aldri tenkt på dette som et traume, men kroppen hennes hadde lært at trygghet var noe som måtte fortjenes gjennom konstant prestasjon.

Behandlingen handlet derfor ikke om å «fikse» henne eller fjerne et isolert symptom. Den handlet om å forstå hvordan livserfaringene hadde formet måten hun møtte seg selv og andre på.

Når mennesker begynner å utforske sin egen historie med mindre skam og mer nysgjerrighet, skjer det ofte noe vesentlig med håpet – og da begynner man gradvis å få det bedre.

Psykisk helse, traumer og avhengighet

Den moderne psykologiske forskningen støtter opp under den biopsykososiale modellen. Trygge relasjoner er blant de viktigste beskyttelsesfaktorene vi har, mens langvarig stress og tidlige belastninger former hvordan hjernen og kroppen håndterer stress senere i livet.

Et av de største skiftene i min egen forståelse kom da jeg sluttet å se psykisk helse, traumer og avhengighet som tre separate temaer. I praksis henger de nesten alltid tett sammen.

Et menneske kan utvikle dyp angst etter langvarig stress, en annen kan begynne å bruke alkohol for å dempe en uutholdelig indre uro, og en tredje kan leve med kraftige traumereaksjoner uten å vite at det er nettopp det kroppen reagerer på.

Vi som terapeuter og hjelpere må være varsomme med å forstå mennesker gjennom én enkelt, snever linse. Jo bredere forståelse vi har, desto bedre mulighet har vi til å tilpasse hjelpen til det unike mennesket vi har foran oss.

TBAT – En helhetlig tilnærming til terapi

Det var nettopp denne erkjennelsen som var utgangspunktet da vi utviklet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Mennesker kommer sjelden med kun én sortert utfordring av gangen; de kommer med hele livet sitt på én gang.

TBAT er utviklet som et fagprogram og en videreutdanning for å gi terapeuter og andre hjelpere en helhetlig forståelsesramme. I stedet for å kun spørre «Hva feiler det deg?», lærer vi fagfolk å rette blikket mot:

«Hva har formet deg?»

Fremtidens terapeuter trenger mer enn bare kunnskap om isolerte metoder; de trenger den indre tryggheten som gjør dem i stand til å stå støtt i vanskelige samtaler med komplekse mennesker.

For den tryggheten du bygger i deg selv som hjelper, er også den tryggheten klienten din kan begynne å speile seg i.

Ofte stilte spørsmål

Hva er psykisk helse kort forklart?

Psykisk helse beskriver vår mentale, emosjonelle og relasjonelle fungering i hverdagen. Den handler om hvordan vi håndterer tanker og følelser, hvordan vi forholder oss til andre, og hvordan vi mestrer hverdagens stress og livets naturlige opp- og nedturer.

Hva er forskjellen på psykisk helse og en psykisk lidelse?

Alle mennesker har en psykisk helse som svinger gjennom livet, på samme måte som den fysiske formen gjør. En psykisk lidelse er en spesifikk, diagnostisert tilstand der symptomene er så omfattende og vedvarende at de går sterkt utover funksjonsevnen i hverdagen over tid.

Hvordan henger psykisk helse sammen med livsstilsvaner?

Kropp og psyke er uadskillelige. Forskning viser at små, gjennomførbare vaner knyttet til regelmessig søvn, fysisk aktivitet, eksponering for dagslys og et sunt kosthold har en direkte, målbar effekt på hjernens kjemi og kroppens evne til følelsesregulering.

Hvordan kan TBAT videreutdanning styrke terapeuters psykiske helsearbeid?

TBAT er et fagprogram og en videreutdanning som bryter ned de tradisjonelle fagsiloene. I stedet for å lære om rus, psykisk helse og traumer hver for seg, gir TBAT terapeuter verktøy til å forstå hvordan disse områdene påvirker hverandre gjensidig. Dette gjør hjelpere tryggere i møte med sammensatte og uklare klienthistorier.

Oppsummering

Psykisk helse er en levende del av det å være menneske – ikke et tema som kun angår dem som har en diagnose.

God psykisk helse handler ikke om å leve et liv helt uten motgang, men om å utvikle evnen til å mestre de belastningene livet bringer.

Når vi som hjelpere tør å se forbi symptomene og i stedet møter mennesket bak med nysgjerrighet fremfor fordømmelse, åpner vi døren for reell, helhetlig tilfriskning og varig endring.