En setning jeg hører stadig oftere

Gjennom mange år i arbeid med rus, psykisk helse og traumer har jeg snakket med mange fagpersoner: psykologer, sykepleiere, sosionomer, miljøterapeuter, barnevernspedagoger og rusterapeuter.

Og det er én setning som går igjen:

«Jeg føler det er noe jeg mangler.»

Det handler sjelden om mangel på engasjement. Det handler sjelden om mangel på omsorg. Det handler ofte om at menneskene vi møter er mer sammensatte enn utdanningene våre har forberedt oss på.

Terapeutkompetanse handler derfor om mer enn metode alene: å forstå traumer, regulering, avhengighet, skam og relasjoner godt nok til å møte komplekse livshistorier på en trygg og virksom måte.

Det er selve fundamentet for trygg og effektiv behandling. For terapeuter, helsepersonell og andre hjelpere som kjenner på usikkerhet i møte med sammensatte klientforløp, ser vi ofte at det nettopp er her behovet for videre utvikling melder seg.

Mennesker kommer ikke med én diagnose

Klienten kommer kanskje med angst. Men forteller også om:

• skam
• relasjonelle vansker
• tidligere belastninger
• rusproblemer
• selvkritikk
• stress
• uro

En annen søker hjelp for alkoholproblemer og rusmisbruk. Men beskriver samtidig:

• ensomhet
• søvnvansker
• traumer
• vanskelige relasjoner
• psykiske plager

Mennesker passer sjelden inn i én kategori, og terapi kan derfor omfatte ulike former, som samtaleterapi og familieterapi. Det må også skape et trygt rom for å snakke om vanskeligheter når flere problemer opptrer samtidig.

Mange terapeuter kjenner på utilstrekkelighet

Jeg tror mange hjelpere kjenner på noe de sjelden snakker høyt om:

• «Gjør jeg nok?»
• «Forstår jeg dette godt nok?»
• «Er det noe jeg overser?»
• «Hvorfor kommer klienten stadig tilbake?»

Denne følelsen betyr ikke at man er en dårlig terapeut. I vårt arbeid med terapi ser vi ofte at også personlige egenskaper som empati og varme er avgjørende i terapeutrollen.

Tvert imot. Terapeuten bygger tillit når den klarer å forstå personen som søker hjelp og møte hver person på en ekte og støttende måte.

Den kan være et uttrykk for at man ser hvor komplekst menneskers liv faktisk er. En trygg relasjon og god kommunikasjon kan redusere frykt og stress og samtidig øke motivasjonen i behandling.

Hjelpefeltet og praksis er i endring

De siste årene har flere fagmiljøer begynt å snakke om:

• traumeinformert praksis
• regulering
• skam
• relasjoner
• integrert behandling
• tidlig innsats

Dette handler ikke om at tidligere kunnskap er feil. Det handler om at forståelsen av mennesker blir bredere, og at kunnskapsbasert praksis bygger på både erfaring, forskning og systematisk oppdatering av kunnskap. Refleksjon over egen praksis bidrar også til kvalitetsforbedring i helsetjenesten.

Jeg opplevde det selv

Da jeg begynte å arbeide med mennesker i rusfeltet, trodde jeg ofte at problemet først og fremst handlet om rus.

Etter hvert begynte jeg å se noe mer. For at behandlingen skal være virksom, må den tilpasses den enkelte og bygge på relevante metoder.

Bak rusen kunne det ligge:

• skam
• relasjonelle sår
• psykisk smerte
• traumer
• ensomhet
• reguleringsvansker

Det betydde ikke at alt skyldtes traumer. Men det betydde at symptomene sjelden fortalte hele historien, og at arbeidet ikke bare handler om å forstå dem, men også om å finne løsninger på problemer sammen med klienten.

Fremtidens terapeuter trenger bredere forståelse av terapi

Jeg tror ikke fremtidens terapeuter nødvendigvis trenger flere diagnoser.

Jeg tror de trenger:

• traumeforståelse
• kunnskap om regulering
• innsikt i avhengighet
• forståelse av skam
• relasjonell kompetanse
• evnen til å se helheten

Det handler ikke om å kunne alt. Det handler om å forstå sammenhengene.

Når klientene blir mer sammensatte

Mange hjelpere beskriver at klientene de møter i dag har:

• flere samtidige utfordringer
• komplekse livshistorier
• større belastninger
• kombinasjoner av psykisk helse og rus
• relasjonelle vansker

Dette skaper behov for ny kompetanse, blant annet innen traumeinformert rusbehandling og nervesystemets logikk.

Hvorfor videreutdanning blir viktig

Grunnutdanningene gir et viktig fundament. Men mange terapeuter opplever at videreutdanning kan gi høyere kompetanse og samtidig åpne for nye karrieremuligheter, særlig når de ønsker mer kunnskap om komplekse temaer som PTSD og rus i riktig behandlingsrekkefølge:

• traumer
• regulering
• avhengighet
• relasjoner
• skam
• helhetlig forståelse

Ikke fordi de er utilstrekkelige. Men fordi menneskene de møter krever mer komplekse perspektiver.

Derfor ble TBAT utviklet

TBAT ble utviklet fordi vi stadig møtte mennesker som ikke passet inn i faglige siloer og trengte traumeinformert rusbehandling ved samtidige traumer.

Klientene kom med:

• psykisk helse
• traumer
• rus
• skam
• relasjonelle utfordringer

Vi ønsket å utvikle en utdanning som kunne bygge bro mellom disse områdene, blant annet gjennom TBAT – spesialisering i traumebevisst avhengighetsterapi.

Målet er ikke at terapeuter skal kunne alt. Målet er at de skal forstå mer.

Vanlige spørsmål

Er det normalt å føle seg usikker som terapeut?

Ja. Mange terapeuter opplever perioder med faglig usikkerhet, særlig når de møter komplekse problemstillinger. I vårt arbeid med terapeuter ser vi også at dette kan henge sammen med behov for veiledning og mer tid til faglig utvikling over tid.

Hvorfor opplever mange terapeuter at utdanningen ikke er nok?

Fordi klientene ofte har sammensatte utfordringer som går på tvers av tradisjonelle fagområder.

Hvilken kompetanse blir viktig fremover?

Mange peker på traumeforståelse, regulering, avhengighet, relasjoner og psykisk helse. Dette er særlig viktig i arbeid med barn og unge, som trenger hjelpere med solid terapeutkompetanse.

Må alle terapeuter kunne alt?

Nei. Men stadig flere terapeuter trenger å forstå hvordan ulike problemområder påvirker hverandre.

Fordypning i fagbiblioteket

For terapeuter og hjelpere som ønsker mer kunnskap om traumer, regulering, avhengighet, relasjoner og tilfriskning, finnes det også videoundervisning i Terapivaktens fagbibliotek.

Utforsk fagbiblioteket her

Oppsummering

Mange terapeuter føler ikke at utdanningen er utilstrekkelig. De opplever at menneskene de møter er mer komplekse.

Når traumer, psykisk helse, relasjoner og avhengighet overlapper, oppstår behovet for en bredere forståelse. Kanskje handler ikke fremtidens terapeutrolle om å kunne mer om diagnoser. Kanskje handler den om å forstå mer av mennesket.