Ny Ukom-rapport viser hvorfor fremtidens terapeuter må forstå både rus, traumer og psykisk helse

Ukoms rapport «Når rusen definerer helsehjelpen» beskriver hvordan personer med rusmiddelproblemer ofte opplever at rusen overskygger andre helseutfordringer. Mange pasienter forteller at psykisk helse, traumer, somatiske plager og relasjonelle problemer får mindre oppmerksomhet når rusproblematikken dominerer.

Dette reiser viktige spørsmål om hvordan fremtidens terapeuter kan arbeide mer helhetlig, og hvordan vi kan møte mennesker uten at én del av historien får definere hele mennesket.

Hva mener Ukom når de sier at rusen definerer helsehjelpen?

Ukom beskriver hvordan personer med rusproblemer og deres pårørende kan oppleve at rusmiddelbruken blir den viktigste forklaringen på alle helseutfordringer.

Konsekvensen kan bli at:

• psykiske plager overses
• traumebelastninger ikke utforskes
• somatiske sykdommer tolkes som rusrelaterte
• pårørende ikke blir inkludert
• mennesker opplever å ikke bli sett som hele personer

Rapporten peker på behovet for mer helhetlige tjenester og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet.

Jeg kjenner igjen mye av dette

Gjennom mange år som terapeut har jeg møtt mennesker som kommer til behandling med:

• angst
• depresjon
• PTSD
• relasjonelle utfordringer
• sorg
• skam
• ensomhet
• følelsesmessig uro

Likevel forteller mange at samtalen tidligere raskt har handlet om én ting: rusen.

Selvsagt er rus viktig. Men min erfaring er at rusen ofte er en del av historien – ikke hele historien. Jeg møter sjelden mennesker som bare strever med avhengighet. Jeg møter mennesker som strever med hele livet sitt.

Hvorfor henger rus og psykisk helse så tett sammen?

Forskning viser at personer med rusproblemer ofte samtidig strever med:

• traumer
• PTSD
• angstlidelser
• depresjon
• emosjonsregulering
• relasjonelle vansker

ACE-studien, traumeforskning og nyere forskning på emosjonsregulering peker alle i samme retning: Tidlige belastninger kan påvirke både nervesystemet, følelsesreguleringen og risikoen for avhengighet.

Dette betyr ikke at alle med rusproblemer har traumer. Men det betyr at vi må være villige til å undersøke hele bildet.

Hvorfor bør terapeuter forstå både traumer og avhengighet?

Jeg tror ikke fremtidens terapeut nødvendigvis skal være ekspert på alt. Men jeg tror flere terapeuter må forstå sammenhengen mellom:

• traumer
• avhengighet
• nervesystemet
• emosjonsregulering
• tilknytning
• relasjoner
• pårørendeperspektivet

Mange pasienter beveger seg i dag mellom ulike tjenester som rusbehandling, psykisk helsevern, fastlege, NAV og pårørendearbeid. Noen ganger kan dette skape fragmentering.

Terapeuter med bred kompetanse kan bidra til tidligere hjelp, bedre sammenheng, færre henvisninger, økt forståelse og mer helhetlig behandling.

Hva er traumebevisst avhengighetsbehandling?

Traumebevisst avhengighetsbehandling er en integrert tilnærming der man forstår at:

• avhengighet ofte har en funksjon
• nervesystemet spiller en viktig rolle
• traumer kan påvirke reguleringsevnen
• relasjoner påvirker tilfriskning
• skam kan opprettholde problemer

Spørsmålet blir ikke bare: «Hva er galt med deg?» Men: «Hva har skjedd med deg?»

Derfor utviklet vi TBAT

TBAT – Traumebevisst Avhengighetsterapi – ble utviklet fordi vi opplevde at mange mennesker falt mellom ulike tjenester.

Noen fikk hjelp for rusen. Andre fikk hjelp for traumene. Noen fikk hjelp for psykisk helse. Men få fikk hjelp til å forstå hvordan alt hang sammen.

TBAT forsøker derfor å samle:

• traumeforståelse
• avhengighetsforståelse
• nervesystemforståelse
• emosjonsregulering
• relasjoner
• tilknytning
• tilfriskning

Målet er ikke å konkurrere med eksisterende tjenester. Målet er å bygge broer mellom fagområdene.

Kan fremtidens terapeuter arbeide mer uavhengig og helhetlig?

Jeg tror Ukom-rapporten reiser et viktig spørsmål: Hva skjer dersom terapeuter blir for avhengige av systemenes inndelinger?

Mennesker kommer sjelden med bare én utfordring. De kommer med hele livet sitt.

Terapeuter som forstår både rus, psykisk helse, traumer og relasjoner kan ofte:

• se flere sammenhenger
• arbeide mer helhetlig
• samarbeide bredere
• inkludere pårørende
• møte mennesker tidligere i prosessen

Dette handler ikke om å erstatte spesialister. Det handler om å forstå hele mennesket.

Hva kan vi lære av Ukom?

Jeg opplever at Ukom peker på noe svært viktig: Vi må passe oss for at diagnoser, rusmidler eller organisatoriske grenser blir viktigere enn mennesket.

For mennesker passer sjelden inn i én boks. De lever med:

• rus
• traumer
• psykisk helse
• relasjoner
• skam
• tap
• ensomhet
• håp

Kanskje er det nettopp derfor fremtidens rusfelt trenger mer integrert kompetanse.

Konklusjon

Ukoms rapport handler ikke bare om rus. Den handler om hvordan vi møter mennesker.

Jeg tror fremtidens behandling vil innebære:

• mindre fragmentering
• mer samarbeid
• større helhetsforståelse
• traumebevisst praksis
• integrert kompetanse

For mennesker kommer sjelden med bare én utfordring. De kommer med hele historien sin. Og kanskje begynner den viktigste hjelpen når vi våger å se hele mennesket.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr det at rusen definerer helsehjelpen?

Det betyr at rusproblematikk noen ganger blir den dominerende forklaringen på alle helseutfordringer, slik at andre forhold kan få mindre oppmerksomhet.

Hva er sammenhengen mellom traumer og avhengighet?

Traumer kan påvirke nervesystemet, følelsesreguleringen og risikoen for å utvikle avhengighetsproblemer.

Hva er traumebevisst avhengighetsbehandling?

Det er en behandlingsmodell som ser traumer, emosjonsregulering, nervesystem og avhengighet i sammenheng.

Hva er TBAT?

TBAT står for Traumebevisst Avhengighetsterapi og er en modell som integrerer traumeforståelse, avhengighet, relasjoner og tilfriskning.

Hvorfor trenger terapeuter bredere kompetanse?

Fordi mange mennesker samtidig strever med rus, psykisk helse, traumer og relasjonelle utfordringer.

Referanser

• Ukom (2026). Når rusen definerer helsehjelpen.
• Felitti V.J. et al. (1998). The Adverse Childhood Experiences Study.
• Herman J. (1992). Trauma and Recovery.
• Van der Kolk B. (2014). The Body Keeps the Score.
• Maté G. (2010). In the Realm of Hungry Ghosts.
• Bowen A.M. et al. Emotion Regulation and Substance Use.
• Vigfusdottir J. et al. Combined Treatment of PTSD and Substance Use Disorder.

Les mer om Fagprogrammet - TBAT her

Oppsummering

Ukoms rapport viser hvor viktig det er at rus ikke får definere hele mennesket. Når psykisk helse, traumer, somatiske plager og relasjoner forstås i sammenheng med rusproblematikk, kan hjelpen bli mer presis, mer menneskelig og mer helhetlig. Fremtidens terapeuter trenger ikke kunne alt, men de må forstå hvordan livshistorie, nervesystem, avhengighet og tilfriskning henger sammen.