Hvorfor traumer og avhengighet bør behandles samtidig
Jun 24, 2026
Ny forskning støtter det mange av oss har sett i klinisk arbeid i årevis
Gjennom mange år som terapeut har jeg sjelden møtt mennesker som bare strever med rus. Jeg møter mennesker som strever med skam. Uro. Relasjonelle sår. Ensomhet. Oppvekstbelastninger. Tap. Utrygghet. Følelser som blir for store å bære alene.
Likevel har mange av dem fått høre: «Først må du bli rusfri. Deretter kan vi arbeide med traumene.» Min erfaring er at dette ofte blir svært vanskelig. For hva om det nettopp er traumene, den indre uroen eller reguleringsvanskene som gjør det vanskelig å holde seg rusfri?
De siste årene har jeg sett mange mennesker oppleve bedring når vi begynner å forstå både avhengigheten og smerten samtidig. Nå begynner forskningen i stadig større grad å støtte denne erfaringen.
Traumer og avhengighet henger ofte sammen
Gjennom arbeidet mitt i Terapivakten har jeg møtt hundrevis av mennesker med ulike former for avhengighet. Det som ofte slår meg, er hvor sjelden problemet handler om selve rusmiddelet.
Bak avhengigheten finner vi ofte:
- belastende oppvekstforhold
- emosjonell omsorgssvikt
- relasjonelle traumer
- skam
- utenforskap
- utrygg tilknytning
- kronisk stress
Dette betyr ikke at alle avhengighetsproblemer skyldes traumer. Men det betyr at vi må være villige til å undersøke hva avhengigheten faktisk forsøker å hjelpe personen med.
Ny forskning peker i samme retning
En studie publisert i 2026 undersøkte samtidig behandling av PTSD, emosjonsregulering og ruslidelser. Forskerne fant:
- redusert PTSD-symptomatologi
- bedre emosjonsregulering
- lavere frafall
- høyere deltakelse i behandling
Andre nyere studier peker på at vansker med emosjonsregulering kan være en sentral mekanisme i sammenhengen mellom traumer og avhengighet.
For meg er dette interessant. Ikke fordi det revolusjonerer feltet. Men fordi det ser ut til å bekrefte det mange klinikere lenge har observert.
Når vi kun behandler rusen
Jeg har gjennom årene møtt mange mennesker som har vært rusfrie i perioder. Likevel forteller de om:
- sterk indre uro
- følelsesmessig smerte
- relasjonelle vansker
- skam
- ensomhet
- tomhet
Når disse faktorene ikke adresseres, kan tilbakefallsrisikoen øke. Det betyr ikke at traumebehandling alltid skal starte umiddelbart. Men det betyr at vi må forstå hele mennesket.
Emosjonsregulering er ofte nøkkelen
I klinisk arbeid ser jeg ofte at mennesker mangler trygge måter å regulere følelser på. Rusmidler, sex, arbeid, mat eller andre avhengighetsuttrykk kan da bli strategier for å håndtere:
- angst
- skam
- uro
- sinne
- ensomhet
- stress
Når mennesker gradvis lærer nye måter å regulere følelser på, ser jeg ofte at behovet for den gamle strategien blir mindre. Dette er også noe den nyere forskningen begynner å understøtte.
Hvorfor vi utviklet TBAT
TBAT – Traumebevisst Avhengighetsterapi – vokste ikke først og fremst frem fra teori. Den vokste frem gjennom møter med mennesker. Gjennom klinisk arbeid. Gjennom erfaringene til terapeuter. Gjennom egne erfaringer med tilfriskning.
Vi opplevde at mange mennesker falt mellom stolene. Noen fikk behandling for rusen, men ikke traumene. Andre fikk traumebehandling, men ikke hjelp til avhengigheten. Derfor ønsket vi å utvikle en modell som kunne se hele mennesket.
I TBAT arbeider vi blant annet med:
- familiesystemet
- den indre ubalansen
- ruspersonligheten
- nervesystemet
- emosjonsregulering
- relasjoner
- tilknytning
- tilfriskning
Målet er ikke bare rusfrihet. Målet er trygghet, regulering og varig endring.
Fremtidens rusbehandling
Jeg opplever at fagfeltet er i bevegelse. Flere forskningsmiljøer snakker nå om:
- traumebevisst behandling
- integrerte modeller
- nervesystemforståelse
- emosjonsregulering
- relasjonell tilnærming
Kanskje er vi på vei bort fra spørsmålet: «Hva er galt med deg?» Og nærmere spørsmålet: «Hva har skjedd med deg?»
For meg er dette ikke bare en faglig diskusjon. Det handler om hvordan vi møter mennesker. Og kanskje er det nettopp i møtet mellom traumeforståelse og avhengighetsbehandling at den virkelige tilfriskningen begynner.
Referanser
- Vigfusdottir J. et al. (2026). Combined Treatment of PTSD and Emotional Dysregulation Among Inpatients with Substance Use Disorder.
- Bowen A.M. et al. (2026). Emotion Regulation in the Association Between PTSD and Substance Use.
- Felitti V.J. et al. (1998). The Adverse Childhood Experiences Study.
- Herman J. (1992). Trauma and Recovery.
- Van der Kolk B. (2014). The Body Keeps the Score.
- Maté G. (2010). In the Realm of Hungry Ghosts.
Oppsummering
Nyere forskning peker i samme retning som mange klinikere lenge har erfart: rus, traumer, emosjonsregulering og relasjonelle belastninger henger ofte tett sammen. Når vi behandler avhengighet uten å forstå smerten bak, risikerer vi å bare behandle symptomet. Når vi derimot møter hele mennesket, kan vi åpne for trygghet, regulering og mer varig endring.
Author
