Når vi behandler symptomet, men overser mennesket

Gjennom mange år i arbeid med rus, psykisk helse og traumer har jeg blitt stadig mer opptatt av ett sentralt spørsmål: Hva forsøker egentlig symptomet å fortelle oss?

Når vi snakker om symptomer i psykisk helse, handler det ofte om synlige tegn på at et menneske strever – som angst, depresjon, rusproblemer, søvnvansker, vedvarende stress, selvskading eller sinne. Dette er uttrykk for dyp psykisk smerte, men det er sjelden en fullstendig forklaring på hvorfor det skjer.

For mange år siden var jeg, som mange andre hjelpere, mest opptatt av å forstå og lindre selve problemet klienten kom med. I dag forsøker jeg i langt større grad å forstå:

• hvorfor symptomet har oppstått
• hvilken funksjon uttrykket har hatt for personen
• hva det forteller oss om livshistorie, relasjoner, traumer og emosjonell regulering

Mennesker kommer nemlig sjelden med kun ett isolert symptom; de kommer med en hel livshistorie. Hvis vi stirrer oss blinde på symptomlisten, risikerer vi å overse mennesket bak, og dermed også det som faktisk må forstås for at varig endring skal bli mulig.

Det viktigste spørsmålet er ikke «Hva feiler det deg?»

Mange klienter har opplevd å bli møtt med et implisitt eller eksplisitt spørsmål om hva som er galt med dem. I et helhetlig klinisk arbeid er det imidlertid to andre spørsmål som åpner døren til reell endring:

«Hva har du opplevd?»

«Hvordan har du lært å håndtere det du har opplevd?»

Det første spørsmålet leter etter feil og diagnoser. Det andre forsøker å forstå mennesket, erfaringene deres og de strategiene de har måttet utvikle for å overleve.

Når belastninger varer over tid, blir symptomer ofte logiske forsøk på mestring. Noen bruker alkohol eller midler for å døyve en intens indre uro. Andre flykter inn i konstant arbeid for å slippe å kjenne på tomhet, isolerer seg for å beskytte seg, eller utvikler tvang for å gjenvinne en opplevelse av kontroll.

Dette betyr ikke at strategiene er hensiktsmessige på sikt, men de har nesten alltid en funksjon. De var en gang de beste verktøyene personen hadde for å overleve en uholdbar situasjon. Når vi endrer perspektivet fra feil til mestring, endrer også den terapeutiske samtalen karakter.

Bakgrunnen viskes ut i siloene

Gjennom årene har jeg møtt utallige mennesker som formelt har vært i behandling for et spesifikt symptom, for eksempel et rusproblem. Når vi bruker tid og bygger trygghet, avdekkes nesten alltid de underliggende lagene: uforløste relasjonelle sår, mobbing i oppveksten, vold, omsorgssvikt eller en lammende skam.

Det samme gjelder klienter som søker hjelp for angst, hvor det viser seg at kroppen har stått i en konstant, nevrobiologisk alarmberedskap i årevis etter langvarige belastninger.

Dette betyr ikke at absolutt alle symptomer utelukkende skyldes traumer – genetikk, livsforhold og relasjoner spiller naturligvis sammen. Men det understreker hvorfor ren symptombehandling alene så ofte kommer til kort.

Hvis vi bare forsøker å fjerne det synlige symptomet, risikerer vi å ta bort klientens eneste fungerende mestringsstrategi uten å gjøre noe med det som faktisk opprettholder smerten.

Hvorfor reguleringskompetanse endrer praksis

Det er en grunn til at regulering og nervesystemet har fått en langt mer sentral plass i psykisk helsefeltet de siste årene. Evnen til å regulere følelser, stress og kroppslig aktivering er selve fundamentet for hvordan vi håndterer livet.

Når en klient fremstår som fastlåst, handler det sjelden om manglende motivasjon eller vilje. Det handler som regel om et nervesystem som har vært under intenst press så lenge at den biologiske kapasiteten til regulering er utmattet.

For en terapeut er det helt avgjørende å ha kompetanse til å møte disse kroppslige og emosjonelle reaksjonene, fremfor å kun snakke til intellektet. Mennesker passer rett og slett ikke inn i én boks eller én ren diagnose, fordi komplekse tilstander nesten alltid opptrer samtidig.

Derfor ble TBAT utviklet

TBAT ble utviklet som et direkte svar på denne kliniske hverdagen. Gjennom mange år med praksis så vi det samme mønsteret igjen og igjen: Klientene kom ikke i rene, sorterte kategorier. De kom med hele livene sine, hvor traumer og avhengighet, relasjonelle utfordringer og psykisk smerte var vevd tett sammen.

Målet med TBAT har derfor vært å lukke gapet mellom de tradisjonelle fagfelt-siloene. Vi har utviklet et fagprogram og en videreutdanning som lærer terapeuter å se og navigere i sammenhengene mellom:

• traumer og belastende erfaringer
• psykisk helse og symptomuttrykk
• reguleringskompetanse og nervesystemet
• relasjonell dynamikk og sårbarhet
• avhengighet og underliggende selvmedisinering

Dette gir fagpersoner verktøyene og tryggheten som kreves for å møte klinisk kompleksitet fleksibelt, slik at tiltakene faktisk kan tilpasses mennesket – ikke omvendt.

Målet er aldri å lete etter enkle, lineære forklaringer, men å forstå hele mennesket bedre.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er det ikke nok å kun fokusere på symptombehandling?

Fordi symptomet bare er toppen av isfjellet. Hvis vi kun demper symptomet uten å forstå hva det forsøker å beskytte personen mot eller hvilke behov det uttrykker, vil den underliggende smerten ofte bare finne nye uttrykksformer.

Hvordan kan et symptom forstås som en mestringsstrategi?

Menneskekroppen og psyken er biologisk kodet til å overleve. Handlinger som rus, isolasjon eller tvang fremstår ofte som destruktive utad, men i terapirommet ser vi ofte at dette har fungert som emosjonell nødbrems eller selvmedisinering mot uutholdelig indre uro.

Hvilken rolle spiller regulering i forståelsen av symptomer?

Når et menneske lever med uforløste traumer eller kronisk stress, låser nervesystemet seg ofte i en tilstand av enten hyperaktivering, som uro, panikk og sinne, eller hypoaktivering, som depresjon, tomhet og nummenhet. Reguleringskompetanse gjør at terapeuten kan hjelpe klienten med å bringe nervesystemet tilbake i balanse.

Hvem er denne helhetlige symptomforståelsen relevant for?

Den er helt avgjørende for terapeuter og helsepersonell som står fast med komplekse forløp. Men den er også verdifull for ledere, HR-ansvarlige og pårørende som ønsker å forstå dynamikken bak langvarig sykefravær, utbrenthet eller atferdsendringer, fremfor å kun forholde seg til en sykemeldingsdiagnose.

Fordypning i fagbiblioteket

For deg som ønsker mer kunnskap om traumer, regulering, relasjoner, avhengighet og psykisk helse, finnes det videoundervisning i Terapivaktens fagbibliotek.

Utforsk fagbiblioteket her

Oppsummering

Symptomer er viktige signaler. De forteller oss høyt og tydelig at et medmenneske strever. Men de forteller oss sjelden hvorfor.

De mest virksomme og verdifulle prosessene starter når vi tør å legge diagnoseskjemaene litt til side og i stedet blir genuint nysgjerrige på historien bak. Det viktigste spørsmålet vi kan stille er ikke «hvilket symptom ser jeg?», men heller: «Hvilken historie er det dette symptomet så iherdig forsøker å fortelle oss?»