Etter mange år i klinisk arbeid ser jeg stadig det samme

Gjennom mange år i arbeid med mennesker som strever med rus, psykisk helse og relasjonelle utfordringer har jeg oppdaget én ting: Traumer er ofte en underliggende faktor, særlig når rus, uro, skam og følelsesmessig smerte blir måter å håndtere det som er vanskelig på. Et traume er en psykisk reaksjon på overveldende hendelser.

Mennesker kommer sjelden med bare ett problem. Klienten som kommer for alkohol, kommer ofte også med skam. Personen som strever med angst bærer noen ganger på tidligere belastninger, enten det handler om enkeltstående hendelser eller gjentatte påkjenninger over tid.

Mennesker som sliter med avhengighet beskriver ofte uro, ensomhet, relasjonelle sår eller vansker med å regulere følelser. Derfor er denne teksten skrevet for deg som strever selv, for deg som står nær, og for fagpersoner som ønsker en dypere og mer helhetlig forståelse.

Jo flere mennesker jeg har møtt, desto tydeligere har det blitt for meg at vi ikke alltid kan forstå mennesker gjennom én diagnose eller ett symptom. Reaksjoner og konsekvenser varierer fra person til person.

Det var ikke rusen som overrasket meg

Da jeg selv levde med avhengighet, trodde jeg lenge at rusen var problemet. Etter hvert oppdaget jeg at rusen ofte var et forsøk på å håndtere noe annet, og at avhengighet også kan vokse fram etter vonde opplevelser:

• uro
• skam
• stress
• selvkritikk
• følelsesmessig smerte

Senere, gjennom arbeidet med hundrevis av klienter, har jeg sett lignende mønstre igjen og igjen. Vi ser også i terapirommet at mennesker med posttraumatisk stresslidelse og ruslidelser har høyere risiko for avhengighet til rusmidler.

Ikke hos alle. Men hos mange. Det betyr ikke at alt handler om traumer. Det betyr at mennesker ofte er mer sammensatte enn det symptomene viser.

Mange hjelpere kjenner på dette

Jeg møter stadig fagpersoner som sier: «Jeg føler at det er noe mer her.»

De beskriver klienter som:

• stadig får tilbakefall
• ikke responderer på behandling
• strever med relasjoner
• lever med mye skam
• har vansker med regulering

Det er vanlig at slike plager også gjør at noen unngår situasjoner eller personer som minner om det som skjedde. I traumearbeid ser vi at klienter kan oppleve angst, depresjon eller flashbacks, som om hendelsen skjer igjen.

Mange opplever at utdanningene deres har gitt mye kunnskap om enkeltområder, men mindre om hvordan alt henger sammen.

Forskningen peker i samme retning

Det som tidligere var kliniske erfaringer, støttes i dag av stadig flere fagmiljøer, og vi ser også at posttraumatisk stresslidelse er en vanlig følge av traumatiske hendelser.

Traumeforskning, reguleringsforskning, avhengighetsforskning og forskning på tidlig innsats peker mot det samme: Menneskers utfordringer kan sjelden forstås isolert.

Traumer øker risikoen for PTSD, depresjon og angstsymptomer, og flere faktorer spiller inn både før, under og etter belastningen. Vi ser også økt forekomst av psykiske lidelser blant mennesker som har vært utsatt for traumer, noe som understreker behovet for traumeinformert rusbehandling ved samtidige traumer.

Jeg tror fremtidens terapeuter trenger noe mer

Jeg tror ikke fremtidens terapeuter nødvendigvis trenger flere diagnoser. Jeg tror de trenger en god forståelse av hva traumekompetanse innebærer i praksis.

Jeg tror de trenger:

• større nysgjerrighet
• bedre forståelse av regulering
• kunnskap om traumer
• innsikt i avhengighet
• forståelse for skam
• evnen til å se hele mennesket

I vårt arbeid med dette ser vi at gode behandlingsvalg også krever kjennskap til vanlige tilnærminger som traumefokusert kognitiv atferdsterapi, slik vi blant annet jobber med i TBAT – spesialisering i traumebevisst avhengighetsterapi.

EMDR brukes for å bearbeide traumatiske minner og redusere emosjonell smerte. Målet i traumearbeid er å bearbeide minner slik at de får mindre emosjonell påvirkning. For når vi bare ser symptomet, risikerer vi å overse historien.

Hvorfor TBAT ble utviklet

TBAT vokste frem fordi jeg gang på gang opplevde at mennesker ikke passet inn i de faglige siloene. Rus alene forklarte ikke alt. Traumer alene forklarte ikke alt. Psykisk helse alene forklarte ikke alt.

Det var i sammenhengene at mye av forståelsen oppsto, fordi traumer påvirker nervesystemet på en kompleks måte og kan gi vedvarende alarmberedskap og kroppslige reaksjoner.

Behandling kan også inkludere kognitiv terapi, avhengig av hvilken hjelp den enkelte trenger, og for noen innebærer dette en målrettet prosess for å bli rusfri fra eget rusproblem.

Derfor ønsket vi å bygge bro mellom:

• traumer
• psykisk helse
• avhengighet
• regulering
• relasjoner

Traumebehandling kan også innebære å lære stresshåndteringsteknikker.

Fremtidens terapeuter skal ikke kunne alt

Ingen kan kunne alt. Men jeg tror fremtidens terapeuter må kjenne til ulike typer traumer. Jeg tror også fremtidens terapeuter må bli stadig bedre til å stille spørsmål som:

• Hva forsøker dette symptomet å fortelle?
• Hva har denne personen vært gjennom – enkelttraumer, komplekse belastninger eller relasjonelle traumer?
• Hvordan regulerer vedkommende følelser?
• Hva ligger bak atferden?
• Hva trenger mennesket – ikke bare diagnosen?

Enkelthendelser forstås ofte som Type I-traumer, mens langvarige belastninger beskrives som Type II-traumer.

For mennesker kommer sjelden med én utfordring. De kommer ofte med traumer, avhengighet og andre plager som har et felles uttrykk i hvordan de preger kroppen, relasjonene og evnen til å kjenne seg trygg. De kommer med en hel livshistorie.

Ofte stilte spørsmål

Må alle terapeuter kunne både traumer og avhengighet?

Ikke nødvendigvis, men mange klienter opplever at disse områdene overlapper. I vårt arbeid med dette ser vi ofte at slike overlapper henger sammen med posttraumatisk belastning, fordi PTSD er en vanlig psykisk skade etter traumatiske hendelser.

Er all avhengighet traumerelatert?

Nei. Avhengighet utvikles av mange ulike årsaker, blant annet genetikk, biologisk sårbarhet, miljø, tilgjengelighet, psykisk helse, stress og livsbelastninger. Mange mennesker utvikler for eksempel alkohol- eller nikotinavhengighet uten at de har opplevd alvorlige traumer. 

Samtidig viser forskning at traumer, oppvekstbelastninger og relasjonelle sår er vanligere blant personer med avhengighetsproblemer enn i befolkningen generelt. For noen handler avhengighet om rusmiddelet eller atferden i seg selv, mens det for andre også handler om å regulere uro, skam, ensomhet, stress eller vanskelige følelser.

Derfor er det viktig å forstå at avhengighet ikke alltid er traumerelatert – men at traumer og belastninger ofte kan være en del av historien bak. En grundig kartlegging av både livserfaringer, psykisk helse og avhengighetsutvikling kan bidra til mer treffsikker hjelp.

Hvorfor er regulering viktig?

Fordi evnen til å håndtere stress, følelser og aktivering påvirker hvordan mennesker møter belastninger, både psykisk og fysisk. I arbeid med traumer ser vi ofte at reguleringsvansker også kan gi kroppslige reaksjoner som søvnproblemer og hyperårvåkenhet.

Hvorfor trenger hjelpefeltet mer integrert kompetanse?

Fordi mange mennesker lever med sammensatte og store utfordringer som ikke passer inn i én kategori, og det kan være vanskelig å forstå hvordan relasjonelle, følelsesmessige og sosiale belastninger virker sammen. Integrert kompetanse er også viktig fordi barn er mer sårbare for traumer enn voksne.

Oppsummering

Fremtidens terapeuter trenger ikke kunne alt, men de må forstå at traumer, psykisk helse, avhengighet, regulering og relasjoner ofte henger sammen. Når vi bare ser symptomet, risikerer vi å overse historien. Når vi ser hele mennesket, kan vi møte smerten, avhengigheten og tilfriskningen med langt større presisjon.